Post by elmoo on Jun 6, 2009 10:06:26 GMT -5
I skinnende sollys kunne man se selv den hviteste skapning mot sneen. Pelsen manglet det samme skinnet som sneen og isen strålte ut. Den samme strålende hvitheten som fikk Leanne til å knipe øynene sammen, der hun sto og så utover den langstrakte snøsletta. Blikket hennes søkte etter bevegelse, eller flekker hvor gjenskinnet ikke fantes. Sulten runget gjenom hele kroppen hennes og hun holdt på å bli desperat etter mat. Plutselig fikk hun øye på en bit av sneen som beveget seg, og som ikke skinte i sola. Sakte begynte hun å snike seg mot dyret som tydeligvis prøvde å slippe unna hennes søkende blikk. I det hu kom nærme nok satte hun i sprang og angrep med full kraft. Det tok ikke lang tid før hun var mettet.
dåårlig, beklager masse masse